Før solsnu

Gatelykt,2015

Tirsdag 1. desember 2015

 

Det har haglet i natt. Ved brannstasjonen kikker jeg ned på følget mitt.

Hun er tydelig stiv i beina, det går sakte med oss. Hun setter forsiktig ned poten, det er som om hun går på glødende kull. Hodet nikker for hvert steg hun tar og øynene er festet på veien foran oss. Vi svinger inn en sidevei og her er alt hvitt og kaldt. Nå går også jeg med musesteg på et tykt lag av frosset hagl. Nå er det jeg som senker farten nesten til null.

Klokken er et par minutter på ni, men likevel vil ikke tussmørket slippe taket. Vi kommer forbi en gatelykt av det slaget som før i tiden var tent med gass. Jeg tenker at jeg lever i en tid som for lengst er forbi. Knipser et bilde og legger det ut på Facebook. Nei, sånt hadde de ikke før, jeg lever nå, men det hender fortiden ikke slipper taket i meg.

Før tenkte jeg at tiden var noe som kom, at hverdagene sto skinnende og ubrukte og ventet på meg. Men alt for mange av mine nærmeste gått ut av den, blitt til ansikt og skikkelser som blir mer gjennomsiktige for hvert år som går. Og hele tiden blir de flere. Derfor har jeg begynt å tenke, at tiden for en stor del, er noe som ligger bak meg.

Snart skal hunden min også bli en del av det som var. Knoklene hennes vil ikke mer, det er bare et spørsmål om tid før smerter og ubehag blir for mye. Min kjære, kjæreste hund. Går så sakte veien fremover.

3 kommentarer om “Før solsnu

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: