Fremover

Jeg sitter behagelig og likevel er jeg i bevegelse Vi duver sakte og beroligende, rytmisk som på inn og utpust fra lunger som aldri hviler, ikke skal hvile, reiser vi sammen, skumper vi fremover jeg er på vei, jeg har alltid vært det og jeg skal ikke av fra vinduene ser jeg trær haste forbi

Dag 5, blade. Norsk, knivsegg, knivblad.

Du snakket om månens mørke side. Du sa at lyset aldri når dit. Jeg lo og sa, at innimellom er månen bare som en tynn knivsegg, lyset kan bare gå rundt og lyse opp det hele.  Du så på meg som om jeg skulle være en tulling og akkurat da var jeg jo det, alle

Løvet fra i fjor

vi snakker ikke om løvet fra i fjor   det faller sakte mot jorden og blir borte   på samme måte som alle ting langsomt glir over i noe annet

Like a Rolling Stone. En hyllest til Bob Dylan på hans 70-årsdag i dag.

Men jeg tenker på henne jeg så en dag i parken Hun hoppet av den spinkle ti girs sykkelen, den var rød, husker jeg, og utgått på dato, vi sykler på off-roads nå, minst enogtjue gir, kraftige rammer og hjul med mønstre Sykkelen hadde nok vært dyr engang, men ikke nå, kanskje en hun fikk

Jeg skriver!

Jeg skriver når jeg er glad, jeg skriver når jeg er trist. Jeg skriver når jeg har noe å feire og når jeg har noe å glemme. Jeg skriver frem duggdråper og måneskinn og noen ganger en vintervind. Jeg skriver om troll! Lar ordene lyse som lykter, som trenger inn i de stirrende øynene. Da

Drømmer er av livet laget

Har du noen gang drømt om å se hval? Jeg har. Jeg skal fortelle deg, bit for bit, alt dette mektige, underlige, snuttene, som til sammen har dannet livet mitt, bruddstykker, og noen ganger, ting som har endret det for alltid. En dag vil det være for seint. Noen gangen blir jeg påminnet om dette.

Lofoten luftlinje

Det siste jeg såg da båten seig utover, var de spisse toppene på Lofotfjella. De stod så stille og skygget for sommerhimmelen slik de har gjort så lenge folk har levd De trenger ikke skape seg til, de er store nok i seg sjøl. De bare er. Hånden din ble klissete, den nådde inn et

Men fra bunnen

Ord for ord skal jeg ta deg med til det stilleste tjernet Tomme for tomme skal vi gli nedi dypblått vann helt ned der vannliljene har sine røtter   Ikke finns det lys Ikke finns det varme   Men fra bunnen kan vi se solen bryte vannet som en strålende stige

Inspirasjon

Du spurte hva som gir meg inspirasjon? Jeg svarer heller, hva er det som får ordene til å leve?   Myke skyer langt, langt nede, under en flyvinge.  Svevedans over solmyke bomullsvidder. Glasskårene som strøddes på veien jeg skulle gå. Barfotvandring. Hva er det som gir ordet liv? De sprø ringletonene fra en blåklokke. Lukten

Ordmusikk

Mine fineste stunder er når spinkle toner fanges av øret fjerne men likevel tydelige   som klangen fra en sølvskje mot krystall i et annet værelse   De fineste stundene er når glitrende glasstoner fra rommene rundt meg   skapes om og blir til ord   du gjerne vil høre