Naturhistorisk Museum, juni 2012

Skriveoppgave, Skrivekunstakademiet Allerede som barn syntes jeg det var noe skremmende ved Dyremusèet. Alle de blottete tennene, de skrantende pelsene, de uttørkete delfinene og eggene som aldri skal klekkes ut. Til sist ble jeg alltid stående ved Lofothesten.  Den blir et minne om barndom som brutalt opphørte å eksistere. Fjelltopper spisse som blyanter, sang langt,

Variasjoner over ord i is

Jeg bringer deg ord Jeg skriver med Gauguins oljefarger og med Picassos kraftige kullstifter. Men duse blåtoner drypper fra fingrene og over tastaturet ligger rimfrosten

HUsMOR…

  Noen ganger rører jeg ekstra hardt i grytene salter og peprer besvergelser og ihjelkokte erter jeg koker Noen ganger vasker jeg utøy makk og flott hveser bak gummiringer og glass jeg renser Noen ganger hiver jeg vann utover gulvene denger sandkorn og tepper til de skriker jeg rensker opp Det er det ingen som

Når eg blir poet

Når eg blir poet skal eg skrive dikt utan botnar Dikt som ingen i folkedjupet forstår Berre dei finstemte sjeler, dei aller mest skriftlærde skal med ovundstore auge sjå korleis orda mine flyt eller dupper som løyndomsfulle vannliljer i dammen i Botanisk Hage og som botanikarar skal dei kravle på kne med forstørringsglas studere dei

Mellomspill

Hun retter opp nakken og ser seg forvirret rundt. De har lagt bak seg mange mil og den taktfaste, suggerende duvingen fra vognsettene har hatt henne fanget i en transelignende døs . Men nå står toget stille og mangelen på bevegelse blir nesten like overveldende som den stille støyen fra i sted. Utenfor ruten brer

Korridordukken

Som en dukke fra min mormors tid smiler hun blidt mot frakkekledte løperengler Spor av tårene, årene, har rent bort over glatte kinn som var det selveste sjelen som tegnet rynkene som nå er borte Som en sjenert skolepike fra min mormors tid neier hun, roper hun hallo du, jeg venter på min far! svinger

Eat your heart out!

Eg er på veg ut av mitt eige liv Eg trykker husnøkkelen inn i handa di og let skoa stå att på sjuande trappetrinnet   Etter å ha lukka grinda kastar eg armane inn i hekken og føtene ligg etter meg på fortauet No er det akkurat plass til resten i eit søplespann   Men

Realitetsorientering

  For deg skulle eg trippa berrføtt på glitrande snøkrystallar over skaren ei blåmånenatt i januar men det var før kulda kom  

Å bade i is

Slik kan vi og skape distanse, sa eg Eg såg utover fjorden som breidde seg som eit isblått teppe i frosne bølger Skulle eg liksom gjere meg til eitt med naturen, eller late som eg kjenner gnisten av solvarme frå sommarens gøymde svaberg. Eg kan ikkje gå tett innpå isvatnet, leggje på svøm og etterpå

Leite under snø

  Eg merka at tida gjekk bort. Eg merka at rørslene mine ikkje lenger ber løfte om villige famntak og fuktig mørke. Eg var ein reisande i eit landskap skiftande, frå vårgrønne skogar og tonar frå småfugl i skjul mellom greinene. No er eg her, på ei vintervidde som ikkje tykkjer ta slutt. Eg har