Den tredje natten drømte hun at hun grov den ned. Hetten på regnjakken seg ned til under øynene, og kroppen ble iskald av våte bekker som sildret over nakke, øyne, støvler. Men hun fortsatte å grave. Tilslutt er det bare en hjelpeløs krafsing mot de gjørmete sidene i den grunne graven, og han piper tyntFortsett å lese «Dag 24. ‘Dig’ norsk: grave. Sleng, digger. Like, beundre»
Forfatterarkiver:kirstengb
oktober, skriveutfordring
Dag 18, trap. Norsk: felle Problemet med feller, er at du sjelden ser dem før det er for seint. Det er litt sånn som med tyver, eller pedofile. Det vises ikke utenpå.Ikke åssen folk ser ut inni, heller. Som den gangen hun sto gjemt utenfor stien og plutselig så en mann som slo hunden sin,Fortsett å lese «oktober, skriveutfordring»
Dag 5, blade. Norsk, knivsegg, knivblad.
Du snakket om månens mørke side. Du sa at lyset aldri når dit. Jeg lo og sa, at innimellom er månen bare som en tynn knivsegg, lyset kan bare gå rundt og lyse opp det hele. Du så på meg som om jeg skulle være en tulling og akkurat da var jeg jo det, alleFortsett å lese «Dag 5, blade. Norsk, knivsegg, knivblad.»
Notater fra en tenkt dagbok
Denne teksten er blitt til med bakgrunn i en oppgave på skriveverksted. Du ble gitt et ord for hver dag i oktober. For denne skriveren ble det etterhvert til en sammenhengende historie. Coat. 27. Oktober. 2019. Frakk. Belegg. på norsk frakk. Eller belegg, dekke, noe som legger seg over noe annet. Eller omslutter noen, enFortsett å lese «Notater fra en tenkt dagbok»
Svimmel
Jeg blir svimmel av å kikke ned fra brospenn Stirre ned fossefall Se sjøvannet bruse i kjølvannet på alle slags båter Jeg blir svimmel Av å kjøre karusell Snurre rundt min egen akse til den går i stykker Jeg blir svimmel av 3-D filmer og for mye rødvin Eller å spasere baklengs med bind forFortsett å lese «Svimmel»
Løvet fra i fjor
vi snakker ikke om løvet fra i fjor det faller sakte mot jorden og blir borte på samme måte som alle ting langsomt glir over i noe annet
Nok en tung tids tale, eller til ungdommen.
Og så samles vi på Valen, På Torgallmenningen, på alle veiene som leder til Valen riket samles om billigere bensin vi vil kjøre nå for tiden. Kjøre selv Det heter ikke lenger ‘vi’, det heter ‘jeg’ Vi ønsker strengere grenser bare ikke på veiene! Vi ønsker ikke bompenger, vi ønsker ikke BigFortsett å lese «Nok en tung tids tale, eller til ungdommen.»
Noen å høre til?
En bokomtale, først publisert i det litterære magasinet Stemmer. Geir Sætre: Noen å høre til (bokomtale). Noen å høre til? Det hender at en er litt uforstående til hvorfor enkelte bøker gis ut på selvpubliserende forlag, og det er absolutt tilfellet med denne. Boken har en stram og fin komposisjon, et funksjonelt språkFortsett å lese «Noen å høre til?»
Fra helvete og tilbake
Det var den gangen i fjor. På disse tider, tror jeg, i alle fall var det varmt, og i alle fall ikke mørkt. Det er mulig solen skinte over de svære bøketrærne i parken, det var varmt nok til å sitte på benken der, slik noen av dem gjør, de som sitter på benken seintFortsett å lese «Fra helvete og tilbake»
Bokomtale, «Speilbilder», dikt.
La dette være skrevet først som sist: leserens smak er med å bedømme ethvert kunstnerisk uttrykk, på godt og vondt. Mange ganger har en spurt seg, finnes det ikke kriterier for å bedømme kunst? Ja og nei. Vi kan selvsagt se på uttrykket, holder det kvalitet, holder det mål reint fagmessig? Mange ganger, ogsåFortsett å lese «Bokomtale, «Speilbilder», dikt.»
