Jeg sitter behagelig og likevel er jeg i bevegelse Vi duver sakte og beroligende, rytmisk som på inn og utpust fra lunger som aldri hviler, ikke skal hvile, reiser vi sammen, skumper vi fremover jeg er på vei, jeg har alltid vært det og jeg skal ikke av fra vinduene ser jeg trær haste forbiFortsett å lese «Fremover»
bloggdikt 