Vindbåren

Ikke noe er verre enn vindstille En gang da du var ung bar vinden deg bort fra trange byfjell opp mot enda trangere fjell, skarpere, spissere, Der tanke og ord slår tilbake som ekko fra alt liv som har vært levd   Tok du inn over deg landskapet Skapte du selv din egen tid, nye

Men fra bunnen

Ord for ord skal jeg ta deg med til det stilleste tjernet Tomme for tomme skal vi gli nedi dypblått vann helt ned der vannliljene har sine røtter   Ikke finns det lys Ikke finns det varme   Men fra bunnen kan vi se solen bryte vannet som en strålende stige

Savn

Nei, nå er det vel tid for turen vår, Kajsa? TUR! Ja, ja, tuuur…! Her! Jeg har satt meg fint, jeg, ta på meg båndet, da? Nei, kan du gå uten bånd. UTEN bånd? Hva, skal vi utenfor folkeskikken? Nei, tenkte vi kunne gå litt rundt i sentrum? I sentrum uten bånd?? Ok! Men hva