Hun hadde alltid visst det, når han var i nærheten. Om det skjedde i en stor sal, et fotballstadion eller en fullastet leddbuss, ville hun fornemme hans nærvær som en prikking i porene og en uro manifestert i innvollene et sted. Eller kanskje på samme måte som religiøse sier de kan føle Guds nærvær, plukket hennes nervesensorer opp hans energi, huden fornemmet hans spesielle varm, og duften av kroppen hans kunne aldri tilsløres av luftrommene rundt dem.

Slik sett, hadde han aldri forlatt henne.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Alt iblant oss

Ingen grenser

Jeg har ikke sett henne siden før det skjedde

Hun gikk på andre siden av gaten i dag, oppdaget meg, snudde seg halvt og vinket

Det første jeg la merke til, var de store øyenhulene

Som om hennes elskede barn hadde tatt bolig i blikket,  gjort øyenhulene store og svarte, gjort blikket hennes til et dødningeblikk

Kinnene var magre og uttørrete

Jeg smilte et falmet smil, vinket tilbake

Innvendig gråt jeg

Hvor mye skal til, hvor mage lidelser er nok spør jeg, når noen har mistet begge sine barn og

står tilbake uten flere tårer å gråte

Når sorgen så stor, så uavgrenset, at  maktesløsa blir en sorg i seg selv

Er det nok da? Er det nok?

Jeg spør, selv om jeg vet svaret. Det finnes ingen grense. Ingen grenser.

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Alt iblant oss

ANNO 2017

skuddpremie på ulv

flokkdyret uten flokk

de blir aldri mange nok

 

trumpetid

skuddpremie på folk

folkeslag uten land

de blir aldri forfulgte nok

 

drivhustid

varmegrader i nord

snøras i sør

isbjørn uten is

ulv uten flokk

mennesker som aldri får nok

Les videre

1 kommentar

Filed under Alt iblant oss

Mi briljante venninne

Hun lager liv av jord.

Jeg plasserte ansiktene dine i trærne

hun som sover

img_1517

hun som ler og de

img_1523

to som rømte fra rollen som narrer

ved kongens hoff

img_1526

Jeg ser deg springe som en faun i skogene mine

en flyktig skygge som danser mellom trærne

img_1531

 

du stopper bare opp

for å smile oppmuntrende til dem som henger fast

img_1512img_1519

 

Men bilder og ord forteller hver sine sagaer. Se selv.

Legg igjen en kommentar

Filed under Alt iblant oss

Nei men Gilde, da!

Media varsler om økende problem med mikrobiter av plast som forurenser og til syvende og sist hevner i havet. Fisk som sprettes opp med buken full av ørsmå plastbiter. Dystre spådommer om at det om noen år vil være mer plast enn fisk i havet.

Hva tenkte dere, når dere produserer pålegg som
1. Legges i omslag av plast. 2. Plasseres på en plastbrikke. 3. Forsegles i enda en plastpakke.

Synes for øvrig dere bruker alt for mye plast til emballasje ellers også.

Oppfordrer alle til boikott av produsenter som bruker unødvendig mye emballasje.

 

 

3 kommentarer

Filed under Sure oppstøt

Water Fools, and Other Such

Kjære leser.Under finner du faktisk et bilde av meg. Du får leite godt, om du er nysgjerrig.

Men altså, litt om arrangementet.

For å sitere Gunnar Danbolt da han skulle si noe om en tidlig, og heller eksperimentell utstilling i regi av Bård Breivik, hva i all verden kan en si om dette.

Jeg og følget hadde litt problemer med det samme. Men når det er sagt, må vi jo tilstå at vi ikke tok plass på tilrådde steder, som ved kortenden v Bystasjonen, så kan vi jo takke oss selv for at handling og drama forsvant i skumring og motlys. Det var uansett langt mer mat for sanser og tanker enn fjorårets. Unntaket er musikken. Mens disse performance-artistene satset tungt på lirekasse i repeat, var det mer stemningsfullt med Grieg i fjor.

Vi fikk ikke med oss det brennende hodet. Vi fikk ikke med oss de fire elementenes betydning for stykket. Vi skulle antakelig ha lest oss opp på forhånd, så hadde utbyttet blitt større. Da kunne vi kanskje sagt noe mer fornuftig om det.

Note to self; husk lese deg opp, dersom stykket du skal se, ikke er umiddelbart tilgjengelig. Vi hadde det ganske gøy og stemningfullt allikevel

Takk til BT for avklarende tekst og bilder, under:

  • TETT I TETT: Flere tusen tilskuere omkranset hele Lille Lungegårdsvann ved midnatt, for å få med seg forestillingen. FOTO: Odd Nerbø
  • Festspillene

    Flere tusen samlet rundt Smålungeren

    Pyroshow på vannet lokket bergenserne ut midt på natten.

    Flere tusen mennesker er samlet rundt Smålungeren, midt i Bergen sentrum natt til søndag. I forbindelse med Festspillene setter det franske teaterkompaniet Compagnie Ilotopie opp teaterstykket «Water Fools», en absurd og mystisk forestilling sentrert rundt en eldre mann som en dag våkner opp med brennende hode.

    HOVEDPERSONEN: Forestillingen starter ved at en mann våkner og oppdager at hodet hans begynner å brenne.
    Odd Nerbø

    I stykket er Smålungeren forvandlet til en scene. Alle tilskuerne har fått utdelt headset, der de hører musikk som akkompagnerer forestillingen som utspiller seg på vannet.

    VÅT SCENE: Dette er andre år på rad at Festspillene bruker Smålungeren som en scene til en forestilling.
    Odd Nerbø

    De som har gått forbi de siste dagene, har kanskje sett en liten bil og en campingvogn midt uti Smålungeren. De er ikke feilparkert, det er noen av kulissene til oppsetningen.

    Den lille bilen startet hele forestillingen med å kjøre på vannet.

    ET UVANLIG SYN: En liten bil kjører over Smålungeren i starten av forestillingen.
    Odd Nerbø

    Odd Nerbø

    Smålungeren er nesten 28.000 kvadratmeter stort, og selve stykket bruker rundt en tredjedel av vannet.

    Som BT skrev tidligere i uken, inneholder stykket et pyroshow i ekte Iron Maiden-stil. Både flammer og fyrverkeri er en del av forestillingen. Men festspilldirektør Anders Beyer har tidligere sagt til BT at stykket er mer enn bare fyr og flamme.

    – Tilskuerne inviteres med på en reise som tar for seg hele spekteret av våre livsgrunnlag; de fire elementer. Gjennom fremstillingen av hverdagslige situasjoner som ett ytterpunkt, vil vi tas med på en forandringsreise hvor ild, luft, jord og vann utgjør grunnpilarene, sier han.

    FLAMMER: Hvis forestillingen lever opp til forventningene skal tilskuerne få et ekte pyroshow.
    Odd Nerbø

    Odd Nerbø

    Legg igjen en kommentar

    Filed under Alt iblant oss

    Like a Rolling Stone. En hyllest til Bob Dylan på hans 70-årsdag i dag.

    Men jeg tenker på henne jeg så en dag i parken

    Hun hoppet av den spinkle ti girs sykkelen, den var rød, husker jeg,

    og utgått på dato, vi sykler på off-roads nå, minst enogtjue gir, kraftige rammer og hjul med mønstre

    Sykkelen hadde nok vært dyr engang, men ikke nå, kanskje en hun fikk i gave, fra en som hadde mer

    kanskje hun hadde stjålet den, jeg vet det ikke

    Hun hoppet av og skyndte seg de to skrittene bort til søppelkassen

    Det var lønsjtid og mange skoleunger i parken

    Sikkert mange som ikke hadde spist opp lønsjen sin

    Hun rotet rundt i spannet og dro opp en halvspist sandwich, tror det var med skinke, men ikke vet jeg

    How does it feel to be on your own, how does it feel to watch someone steal?

    Hun holdt den opp med tre fingre og tommelen, som ville hun sluke den hel og det var akkurat det hun gjorde

    Jeg klarte ikke la være å se, svelget spytt

    How does it feel, to have to be scrounging your next meal

    Den fine hestehalen, det ekte blonde håret, sykkelen, blank og velholdt, pen og ren i tøyet var hun, vakker på et vis du ikke ser med en gang

    Det var ikke noe som forberedte meg på dette, how does it feel

    to be on your own, like a rolling stone

    Hun plukket lynkjapt noen halvfulle lønsjbagger opp av søppelet, så gjennom innholdet, heiv noe tilbake i søppelspannet, mens hun tok sultne tygger av noe som kanskje hadde vært en fersken

    Med resten av posene i ene hånden var hun like kjapt tilbake ved sykkelen og slengte elegant et gyldent bein over stangen, det må ha vært en herresykkel, beggars can’t be choosers, og så var

    hun ute av livet mitt før jeg skjønte hva jeg hadde sett

    How does it feel?

    Jeg vet ikke. I don’t know

    I don’t føkkings know

    Legg igjen en kommentar

    Filed under Mellom himmel og ord