Jeg har blitt fortalt
at en linje kan strekkes i det uendelige
mot et univers som aldri tar slutt
Jeg er blitt fortalt
at det likevel har en ende
En svak krumning som er usynlig for øyet
Vil universet derfor også nå tilbake til oss?
Jeg har blitt fortalt
At ingen ting blir borte
Alt som lever en gang går over i noe annet
Noe vi ikke vet eller fatter
slik vi ser det gjennom øyne som
aldri kan ta inn alt
La oss bare si, bare slå fast,
at linjene vi lever etter ikke forsvinner, men krummes,
usynlig for øyet, umulig å fatte
og kommer tilbake
i en eller annen form
bloggdikt 