Brune akkorder for piano og saksofon

brune akkorder fra pianoet hun snur de visnete kronbladene mot lyset scenen og de rullende skuldrene, og nakkene som nikker og nikker og han er der synger ut sin sorg, som om det var saksofonen som ikke har tålt livet, sprukket og delt tonene inn på nytt   Engang et kvistværelse uten innlagt vann eller

Den bærer jeg med meg

Jeg orker ikke lenger late som om jeg er normal Det er så slitsomt, å innbille noen at en er interessert i kongehuset eller den nye kjæresten til superstjernen som lever i et glanset rike på den andre siden av egen virkelighet Skomoter, hårmoter, motemoter, gidder ikke Kakeoppskriftene, som du kan fòre din tynne venninne

Den grå gjesten

Enda en gang er den grå gjesten på besøk. Rolig tar han plass i den beste stolen. Ord trengs ikke, han behersker et språk alle forstår. Han stryker det magre kinnet ditt med iskalde fingre, før han tegner opp øynehuler og kraniet med kraftig blyant. Han er kommet for å hente ditt portrett. Pusten din

Mot en annen himmel

Jeg bruker sjalet ditt til å vinke farvel Jeg lar vinden løfte det som et flagg, eller en fane mot en falmende halvmåne jeg ser smilet ditt, håret, det snor seg nedover ryggen det er vakkert, når vindene varsomt frigjør fletten din mot en annen himmel forsiktig tar jeg korset ut av hånden din jeg

Tall Ships

 Det er mye ferdsel på Byfjorden i dag ville kanskje oldefar tenkt, En unggutt tar lettføtt trinnene opp ved Rothaugen Det er mye vakkert å se på Byfjorden i dag tenker jeg, når mannskap og høye skip oldefars tid og min setter stevne i samme sjø