Oh, Janis.
stemmen din gjør ennå vondt
Like vondt, som den dagen, den dagen
en gang i en annen tidsalder
en gang i en tid da livet var en stor og åpen slette og
udrømte drømmer lå og ventet bak horisonten
kanskje var det likevel bare enda en ørken
kanskje minnet det for mye om
det du dro fra, Janis
Da du satte den siste sprøyten
var jeg ikke mer enn tolv
Likevel et svik, tårer på hodeputen
Raseriet under dundynene under sorgen
Janis, var det virkelig nødvendig
Det er fælt å tenke på
de stumme sangene
du aldri fikk synge
Mesteparten av livet
har jeg fått savne alt du kunne vært
http://www.youtube.com/watch?v=fkGUt4QYc08 .
bloggdikt 