Jeg blir svimmel
av å kikke ned fra brospenn
Stirre ned fossefall
Se sjøvannet bruse i kjølvannet på alle slags båter
Jeg blir svimmel
Av å kjøre karusell
Snurre rundt min egen akse til den går i stykker
Jeg blir svimmel av 3-D filmer
og for mye rødvin
Eller å spasere baklengs med bind for øynene
Jeg blir svimmel av folk, hus, og biler
For ikke å snakke om togstasjoner med stor takhøyde
Jeg blir svimmel av snurrende sel
Det eneste som aldri gjør meg svimmel
som aldri aldri gjør meg svimmel
er plassen min ved vinduet
Der jeg kan studere enorme trær der de
vinker med kvistfingre om vinteren
danser i tyllkjole om våren
hviler i tyngden fra sitt eget løvverk om sommeren
og kaster alle sine klær for vinden i høststormene
bloggdikt 