Og så samles vi på Valen,
På Torgallmenningen, på alle veiene som leder til Valen
riket samles om billigere bensin
vi vil kjøre nå for tiden. Kjøre selv
Det heter ikke lenger ‘vi’, det heter ‘jeg’
Vi ønsker strengere grenser
bare ikke på veiene! Vi ønsker ikke bompenger, vi ønsker ikke Big Brother watching us,
unntatt på Facebook. Og Instagram. Og Snap Chat. Og Google. Og noen til. Kanskje.
Vi som har gått i tog i årevis, kjørt med tog natt og dag
Begge deler bygges ned
Har du noen gang løpt om kapp med toget?
Har du noen gang gått tvekroket i 1. mai -toget og parolene dine ble forvandlet til gedigne vindseil?
Kanskje 1.mai-toget burde konkurranseutsettes
Opp alle jordens bundne træler,
Opp og frem, vi er alle vår egne designere og influencere over eget liv
Er vi ikke?
De forfulgte, de landløse, hvem er de egentlig? Er de ikke her for å ta fra oss noe? Mye, kanskje?
Opp alle de som sultet har.
Men vi har jo aldri sultet, kjære mor, vi vet ikke hva det er?
Til kamp vi gjøres klar.
Det er ting du ikke kan unngå å se. Det er ting du merker deg med et lett grøss, eller i bildesekvenser som ligner mareritt
Isfjell store som Manhattan som glir i havet
Fuglefjell nordpå der fugleskrikene stilner ett etter ett
En hval full av plast. Plast, for faen!
Øyeblikk der vi ikke kan peke på noe og si, det var ikke oss
For det var oss
Håpet ligger ikke lenger i våre hender
Det er tatt fra oss, vi taklet det ikke
vi vil bore etter olje der det ennå er fisk
Vi visste aldri når vi skulle si stopp!
Derfor er håpet ikke lenger vår eiendom. Det blir båret videre i hendene på de nye folkene, samlet av en ungjente med håret i to fletter
I disse ligger håpet
de tusen som marsjerer gjennom gatene og roper at de har fått nok
De har jo rett
Vi har fått nok
Alle sammen
Seiren tror vi at vi får
God første mai
bloggdikt 