Hun hadde alltid visst det, når han var i nærheten. Om det skjedde i en stor sal, et fotballstadion eller en fullastet leddbuss, ville hun fornemme hans nærvær som en prikking i porene og en uro manifestert i innvollene et sted. Eller kanskje på samme måte som religiøse sier de kan føle Guds nærvær, plukket hennes nervesensorer opp hans energi, huden fornemmet hans spesielle varm, og duften av kroppen hans kunne aldri tilsløres av luftrommene rundt dem.
Slik sett, hadde han aldri forlatt henne.
bloggdikt 