Gunnar Staalesen skriver gode krimbøker. Bruken av vær «Solen traff meg i hodet som en gal konges scepter«, «himmel som minner om oppvaskvann«, føre og beskrivelser av bydeler, steder og smau i Bergen, som viktige deler av underteksten, er unikt for han. Med andre ord, når han beskriver hvordan personer bor, er dette med å danne forståelsen vår for personen. Det blir stor forskjell om noen bor i sentrum, i Åsane, eller på Hop, for den saks skyld.
Inn i teksten lures utvalg fra bydel, hus og hage, som forteller oss en hel del om personen som skrives frem. Og mye av dette kunne faktisk gått som reine observasjoner. Det ER forskjell på om en bor i blokkleilighet i Åsane, eller tilbaketrukket villa på Hop, alle vet jo det?
Siden fikk vi Chris Tvedt. Og nei, han er ikke en arvtaker etter Staalesen. Men en gledelig overraskelse ble han, slukte første boken jeg leste. Siden er det blitt flere, ingen nevnt, ingen glemt.Det går for dem begge, forresten.
Styrken til Tvedt ligger først og fremst i språket, som til tider har høy litterær kvalitet, ahn unngår bruk av klisjèer og bøkene fungerer dermed som snop for sånne som meg. Men det jeg liker aller best ved hovedpersonen, advokaten Mikael Brenne, er at han viser mange menneskelige trekk. Og attpåtil er han advokat! Det er så en kan få troen tilbake på denne rasen. Vel, noen av dem, da. I boken jeg nettopp har lest, forsvarer han en pedofil bølle og morder. Vanskelig stoff, som lett kunne blitt et mareritt i klisjèer, manglende empati og litterær avstumpethet, som i en viss bok jeg anmeldte her for en stund siden, «Det henger en engel alene i skogen». Selv tittelen er misvisende og uten sammenheng med innholdet… Men dette mestrer Tvedt, så nennsomt at vi i tillegg til et spennende plot, sitter tilbake også med tårer i øynene for det unge livet som ble tatt og for hennes pårørende. Sjeldent!
Felles for de to blir derfor menneskesynet. Krim er underholdning, jada, men det er også dypt alvorlige sider ved et hvert lovbrudd, som begge behandler på en akseptabel måte og med respekt for menneskeverdet.
En viss fyr, som visstnok holder til i Oslo, kunne hatt noe å lære her. Het ikke siste boken hans «Mere blod», eller noe sånt? Aggressivt markedsført via alt mulig, fra netthandler til Rema 1000. Det er lenge siden jeg leste noen av bøkene om Harry Hole, de kjeder meg. Men han er visstnok det største som har hendt kriminalsjangeren her i Norge.Markedsføring og salgstall betyr mest, antakelig.
Er det rart folk leser mindre enn før?
bloggdikt 