Om du skulle lese dette, ønsker jeg tilbakemelding på hvilken versjon du liker/synes er best.
BLANKE ARK. Opprinnelig versjon.
Hunden min og eg for nedover veien i går, vi visste begge kor vi skulle
Vi går den samme veien, stort sett hver dag
Dagene er blanke, isen har lagt seg i pytter og forsøksvis som glitterpynt i lange strimer, over veier og smug
Hunden min fryser
Labbene settes forsiktig ned, ett for ett steg, så ikkje saltet skal trenge inn mellom potene
Hun går ikke godt i kulden, hun går enda dårligere i kulden enn ellers
Vi går over hovedveien, passer oss for bilene
slentrer inn ved bommen ut til kaiene, moloene og de vakre leskurene for to, reist av bauen på utbrukte robåter.
Trærne er uten blader, de spriker med frosne knokler mot en blank himmel
Sjøen er også blank i dag, ikke engang frostrøyk omslutter de gamle skutene som ligger dørgende stille i halvfrossen sjø
Men svanene er borte
Veien ligger frosset fast i en nåtid vi ikke kommer fra
Verden er uten substans, uten farge, smak og lukter
Det er de blanke arkene, de lovete dagene i det nye året
Det er nå
OG SÅ DEN NYERE VERSJONEN:
BLANKE ARK
Hunden min og jeg visste begge hvor vi skulle.
Vi går den samme veien stort sett hver dag.
Dagene er blanke, isen har lagt seg i pytter og er som glitterpynt i lange strimer, over veier og smug.
Hunden min fryser.
Labbene settes forsiktig ned, ett for ett steg, så ikke saltet skal trenge inn mellom potene.
Hun går enda dårligere i kulden enn ellers.
Vi går over hovedveien, passer oss for bilene, slentrer inn ved bommen ut til kaien, moloene og de vakre leskurene for to, reist av baugen på utbrukte robåter.
Trærne er uten blader, de spriker med frosne knokler mot en blank himmel.
Sjøen er også blank i dag, ikke engang frostrøyk omslutter de gamle skutene som ligger stille i halvfrossen sjø.
Men svanene er borte.
Veien ligger frosset fast i en nåtid vi ikke kommer fra.
Det er de blanke arkene, de lovede dagene i det nye året.
Det er nå.
bloggdikt 