En gutt en hage og en fotball
Trikse, knikse, hode, kne, kne, hode
En ball som ikke treffer bakken
Aldri må dette ned
En smidig guttekropp
Ballen som dras som en magnet mot et kne
Gang på gang på gang
Svetten på overleppen din
Viljen i de sammenknepne leppene
Ballen som sjelden treffer bakken
Storebror
Så stor du var,
En aura av skyggefull taushet
Det gjorde deg fjern, utilnærmelig, som Gud,
eller noen en får øye på fra et bussvindu
Du så meg ikke
før jeg en gang satte fingeren fast
i vrideren på mors nye vaskemaskin
Det var vondt
Jeg hylte av smerte og så gråt jeg høyt
Jeg vet at du så meg da
For du dro en pastilleske opp av lommen
Se her, vil du ha et drops, sa du
Jeg nikket og sluttet helt sikkert å gråte
i undring, for jeg skjønte, at du var snill og at du gav meg dropset
for å trøste meg
Det var jenter og en begynnende bart
En sixpence, som den Bob Dylan har?
Det albumet med Hard Rain, du vet?
Det var jenter, på sofaen og på fanget ditt
Som blonde alver kom de tilsyne og rant de bort med solen
Det var en som ble tilbake
Uavhengig av solens gang
Siden ble vi like gamle
Og fikk gli inn på fjorder vi ikkje hadde visst om
Kalanker het de, og var en del av nye landskap og nye ord som var
kjente og fremmede på samme tid
jeg er glad vi fikk gjøre det
dele latter og vin i Provence
likevel
gutten i t-skjorte står tilbake
en bart, som svette på overleppen
dumpe små drønn, en ball som spretter
fra kne til kne
holdt fast av usynlige snorer
en ball, som aldri skal nå bakken
bloggdikt 