Nei, nå er det vel tid for turen vår, Kajsa?
TUR! Ja, ja, tuuur…! Her! Jeg har satt meg fint, jeg, ta på meg båndet, da?
Nei, kan du gå uten bånd.
UTEN bånd? Hva, skal vi utenfor folkeskikken?
Nei, tenkte vi kunne gå litt rundt i sentrum?
I sentrum uten bånd?? Ok!
Men hva hvis jeg napper luen av en småtting på to bein…
Gjør ingenting.
Ånei? Jeg husker sist. Du ble så pottete sur atte…
Ikke i dag. Aldri mer pottete. Jeg lover.
Lover du? Men kan jeg få løpe etter bilene også da, er det lov?
Jada, og alle katter du ser.
Kattene også?? Nei, vettu, mennesket mitt, nå tror jeg du trenger ferie eller noe.
Det er helt i orden, Kajsa. Du kan gjøre alt du vil fra nå av. Det er bare skyggen din som danser ved siden min. Det er bare jeg som kan se deg.
bloggdikt 
Skrev dette da vi måtte ta den tunge turen til veterinæren med hunden vår.
Har lest denne før og får meg alltid til å tenke på vår vakre gamleboxer.
Takk, Fiv, for at du leser. Det finnes egentlig bare èn ulempe med å ha hund, og det er dette…
Jeg leser stort sett det meste, bare ikke alltid like flink til å sette spor etter meg. Ja, de forlater oss tidlig. Jeg gruegleder meg littt til hundeeier igjen pga det.
Jeg vet det. Jeg går jo med hundeplaner og det er absolutt tungt at de må dra så tidlig som de gjør. Gamlehunden min ble bare fem.