Jeg har radio på badet. Sendeforholdene er elendige, så jeg ender ofte opp med Studentradioen under tannpuss og andre badaktiviteter. Her om kvelden programmet med den lovende tittelen Jentegarderoben. Programmet har antakelig tatt mål av seg til å være morsom, lett underholdning, kanskje først og fremst for jenter. Nå er det en stund siden jeg var jente, heldigvis. Ikke fullt så lenge siden jeg trakket korridorene på Haugen, da, så en viss interesse har jeg for studentting. Og dette var sannelig underholdning på et nytt nivå! Programmet var lagt opp som en dialog mellom to, slik Herreavdelingen på nrk. (Et program som mer enn èn gang har fått meg til å skrattle, der jeg står, med tannkrem i munnvikene!)
Dette kvinnelige motstykket var bare flaut. Den ene av programlederne leverte en anekdote om et veddemål. Jeg hørte bare halvt etter til å begynne med, og fikk ikke med meg helt innholdet i veddemålet, bortsett fra at vedkommende jente, utkledd som et eller annet, traff en lesbisk kvinne på gaten, omtalt som bl a traktorlesbe, høy og antakelig svært utfordrende for programlederjenta.
Hun lot som om hun var interessert i damen, og de havnet i tungekyss (hi, hi, nei, tenk!) men da kom resten av gjengen hennes, masse latter, sjokk i gjengen ( de har vel ikke opplevd så mye, unge som de er) og vår programleder rev seg løs og lot damen stå uforstående tilbake på gaten.
Ha, ha, ha! Dette var vel morsomt? Den andre programlederen prøvde moderere uttalelsene til hun med veddemålet, såpass skal hun ha. Men i svaret var det null selvinnsikt: jo, for lesben fikk da i alle fall et kyss. Av henne! Ja, hvem ville vel ikke tilgi å bli seksuelt krenket av… ja, det er dette med selvbildet, da. Er det ingen som noen gang har fortalt dette kvinnevesenet at alle gjør feil?
Er anekdoten nok et resultat av en generasjon som blitt hauset opp gjennom barndommen til å tro at de er det beste verden noen gang har sett? Alle sammen? Det er ting som peker mot en trend preget av total mangel på selvironi og overopphetete ego som sloss om å få oppmerksomhet. Har de våte drømmer om å være programledere i Fear Factor eller Paradise Hotel? Eller kanskje deltakere? Å sparke opp åpne dører. Å behandle svake grupper på en måte som gjør dem enda svakere. Fysj. Jeg håper og ber at flertallet i samme generasjon synes dette er like flaut som jeg synes.
Det eneste morsomme i denne historien er at noen kan tro de er så uimotståelige at alt blir tilgitt.
Det nedslående er mangelen på empati, som henger sammen med respekt. Motstykket til empati er menneskeforakt. Den som ikke har respekt for andre sparker gjerne nedover, bortover, men aldri innover. Å antaste en dame på gaten, tydelig lesbisk, er å sparke nedover. Å gi mikrofon og sendetid til folk som ikke eier evne til selvsensur kan bli morsomt, om enn ikke på den måten det var tilsiktet. Kanskje blir det stoff til flere ting derfra.
For ordens skyld, jeg husker ikke hvem av disse tre som var på nevnte kveld, men leseren kan jo more seg med å gjette:
http://srib.no/jentegarderoben/
Et rom som hadde tjent på å forbli privat.
bloggdikt 