Jeg har blitt fortalt
at en linje kan strekkes i det uendelige
mot et univers som aldri tar slutt
Jeg er blitt fortalt
at det likevel har en ende
En svak krumning
usynlig for øyet
umulig å forstå
Vil den derfor en gang nå tilbake
i èn eller annen form?
Jeg har blitt fortalt
At ingen ting blir borte
Alt som lever blir en gang til noe annet
Noe vi ikke vet eller fatter
slik vi ser det gjennom øyne som
aldri kan ta inn alt
La oss bare si, bare tro,
at linjene vi lever etter
ikke forsvinner, men krummes, kommer tilbake
men i en annen form
bloggdikt 