Hoppe over lydmuren

Siden sprang jeg barføtt i soloppgangen over duggvått gress og lot kalde stråler vekke sansene. Jeg ropte ut navnet ditt, men ropet ble borte blant bladrike bjørk. Kom jeg til en mur, lot jeg neglene bore seg inn i revnene, stein lagt på stein, smale glatte fester for en naken fot og jeg kjenner den

Kraften vi lever av

Kraften vi lever av     Vis meg det som er vakkert i verda Ta med med opp dit, der farfars far ein gong bygde fjøs til sauene du veit, det granittgråe som kviler i graset løa du la ny takstein på i fjor steinane, ein sinnrik mosaikk som skal ligge lenge, lenge etter at

Metamorfose

  Da du så meg første gangen endret øynene dine farge   Da du tok hånden min endret fjorden form

Til Emily, slik jeg fant henne…

En hyllest til poeten Emily Dickinson 1830 – 1886.   Jeg er Emily Halvveis glemt, halvveis gjemt Finner jeg en stille krok i biblioteket i min søsters hus.   Jeg skriver. Jeg skriver små dikt. På små brukte papirlapper som jeg usett fisker opp av vedkurvene Slik gjør jeg mitt for at det ikke skal

Til Leif.

Leif var en bærer. og slik kan vi se han: Leif som bærer steiner, bærer greiner, bærer vann, bærer sand fagforeningsfaner og barnebarn Leif ser til at alt blir båret fram og lagt på plass, vegger og hus reises, vinduer som gir lys, stier som holder foten tørr Slik det skal være, slik det skal