Siden sprang jeg barføtt i soloppgangen over duggvått gress og lot kalde stråler vekke sansene. Jeg ropte ut navnet ditt, men ropet ble borte blant bladrike bjørk.
Kom jeg til en mur, lot jeg neglene bore seg inn i revnene, stein lagt på stein, smale glatte fester for en naken fot og jeg kjenner den rustne smaken av piplende blod fra en avreve negl. Jeg så deg ikke noen steder, jeg hørte ikke stemmen din svare.
Kom jeg opp på muren, tok jeg sats, samlet begge beina og hoppet
et elektrisk nedslag som dirret fra fotsålene og helt opp i issen
bloggdikt 